Kotava modifier

Étymologie modifier

Composé de ko et de inké.

Verbe modifier

Personne Présent Passé Futur
1re du sing. koinké koinkeyé koinketé
2e du sing. koinkel koinkeyel koinketel
3e du sing. koinker koinkeyer koinketer
1re du plur. koinket koinkeyet koinketet
2e du plur. koinkec koinkeyec koinketec
3e du plur. koinked koinkeyed koinketed
4e du plur. koinkev koinkeyev koinketev
voir Conjugaison en kotava

koinké \kɔinˈkɛ\ ou \koinˈke\ ou \koinˈkɛ\ ou \kɔinˈke\ transitif

  1. Installer, mettre en place.

Dérivés modifier

Prononciation modifier

Références modifier