Conjugaison:same du Nord/sruvet
Conjugaison du verbe sruvet (infinif : sruvet).
Indicatif | Conditionnel | Potentiel | Impératif | ||
---|---|---|---|---|---|
Présent | Prétérit | Présent | Présent | Présent | |
je | sruven | sruvejin | sruvešin | sruvežan | sruvejehkon |
tu | sruvet | sruvejit | sruvešit | sruvežat | sruve |
il/elle | sruve | sruvii | sruvešii | sruveža | sruvejehkos |
nous deux | sruvejetne | sruviime | sruvešeimme | sruvežetne | sruvejeahkku |
vous deux | sruvebeahtti | sruviide | sruvešeidde | sruvežeahppi | sruvejeahkki |
ils/elles deux | sruveba | sruviiga | sruvešeigga | sruvežeaba | sruvejehkoska |
nous | sruvet | sruviimet | sruvešeimmet | sruvežat | sruvejehkot sruvejeahkkot |
vous | sruvebehtet | sruviidet | sruvešeiddet | sruvežehpet | sruvejehket |
ils/elles | sruvejit | sruveje sruvejedje |
sruvešedje | sruvežit | sruvejehkoset |
thème négatif | sruve | sruven | sruveše | sruveš | sruve |
Participe passé | sruven | ||||
Abessif | sruvekeahttá | ||||
Gérondif | sruvedettiin | ||||
Nom d’action | sruven |