Kotava modifier

Étymologie modifier

Dérivé de ervay (« aubaine, chance, hasard »).

Verbe modifier

Personne Présent Passé Futur
1re du sing. ervayé ervayeyé ervayeté
2e du sing. ervayel ervayeyel ervayetel
3e du sing. ervayer ervayeyer ervayeter
1re du plur. ervayet ervayeyet ervayetet
2e du plur. ervayec ervayeyec ervayetec
3e du plur. ervayed ervayeyed ervayeted
4e du plur. ervayev ervayeyev ervayetev
voir Conjugaison en kotava

ervayé \ɛrvaˈjɛ\ ou \ervaˈje\ ou \ɛrvaˈje\ ou \ervaˈjɛ\ transitif

  1. Avoir la chance de, avoir l’aubaine de.

Prononciation modifier

Références modifier