Kotava modifier

Étymologie modifier

Dérivé de kievé (« clamer, proclamer »).

Verbe modifier

Personne Présent Passé Futur
1re du sing. kievoté kievoteyé kievoteté
2e du sing. kievotel kievoteyel kievotetel
3e du sing. kievoter kievoteyer kievoteter
1re du plur. kievotet kievoteyet kievotetet
2e du plur. kievotec kievoteyec kievotetec
3e du plur. kievoted kievoteyed kievoteted
4e du plur. kievotev kievoteyev kievotetev
voir Conjugaison en kotava

kievoté \kiɛvɔˈtɛ\ bitransitif

  1. Déclamer.

Dérivés modifier

Prononciation modifier

Références modifier