kievoté
Kotava modifier
Étymologie modifier
- Dérivé de kievé (« clamer, proclamer »).
Verbe modifier
Personne | Présent | Passé | Futur |
---|---|---|---|
1re du sing. | kievoté | kievoteyé | kievoteté |
2e du sing. | kievotel | kievoteyel | kievotetel |
3e du sing. | kievoter | kievoteyer | kievoteter |
1re du plur. | kievotet | kievoteyet | kievotetet |
2e du plur. | kievotec | kievoteyec | kievotetec |
3e du plur. | kievoted | kievoteyed | kievoteted |
4e du plur. | kievotev | kievoteyev | kievotetev |
voir Conjugaison en kotava |
kievoté \kiɛvɔˈtɛ\ bitransitif
Dérivés modifier
Prononciation modifier
- France : écouter « kievoté [kiɛvɔˈtɛ] »
Références modifier
- « kievoté », dans Kotapedia